ekspirasjon

Ekspirasjon er den delen av respirasjonen der luft trekkes ut av lungene. Den motsatte fasen er inspirasjon (innånding). I faglitteraturen brukes ekspirasjon ofte som en nøytral beskrivelse av å puste ut, mens i dagligtale sier man gjerne at man “puster ut” eller “utånder.”

Etymologi og bruk. Den medisinske termen ekspirasjon kommer fra latin expiratĭo og har kommet inn i moderne norsk fagtekst som ekspirasjon. Spesialiserte tekster skiller mellom normal ekspirasjon og de ulike formene for utånding som kan være aktive under anstrengelse. I hverdagsbruk er uttrykk som utånding eller å puste ut mer vanlig.

Fysiologi. Under hvile er ekspirasjon som regel passiv og driven av lungers og brystveggens elastiske tilbakegang. Ved fysisk aktivitet eller ved forcet ekspirasjon aktiveres muskulaturen i buk- og mellomgulv for å tømme lungene mer effektivt. Viktige begreper knyttet til ekspirasjon inkluderer tidalvolum (volumet som pustes ut i en normal pust), ekspirasjonsreservevolum (ERV) og frakt ekspirasjon målt ved spirometri, som for eksempel forced expiratory volume in one second (FEV1). Unormale ekspirasjonsmønstre kan indikere lungesykdommer som obstruktiv eller restriktiv sykdom.

Betydning og anvendelse. Kunnskap om ekspirasjon er sentralt i pulmonologi, fysioterapi og treningsmedisin. Målinger av ekspirasjonsstrømmer og volum brukes til diagnose, monitorering og behandling av luftveissykdommer, og til evaluering av pusteevne ved rehabilitering og trening. I dagligtale brukes ofte uttrykk som å puste ut eller utånde, mens ekspirasjon er den tekniske betegnelsen i faglige sammenhenger.