luftrøret

Luftrøret, eller trachea, er en rørformet del av luftveiene som leder luft fra strupehodet (larynx) ned mot hovedbronkiene. Hos voksne er lengden ca. 10–12 cm. Luftrøret ligger foran esofagus i halsen og øverste del av brysthulen. Den består av hyalint brusk som danner C-formede bruskbuer som gir stivhet og åpning foran; bakre vegg er fri for brusk og består av glatt muskulatur og elastisk vev (trakealis muskulatur). Innholdslaget er mukøs slimhinne bestående av pseudostratifisert ciliert epitel med begerceller som produserer mucus. Under epitelet finner man lamina propria og submucosa med seromukøse kjertler. Adventitia fester luftrøret til omkringliggende vev.

Trachea fortsetter ned til carina, hvor den deler seg i høyre og venstre hovedbronkus ved omtrent T4–T5, i nærheten av sternale vinkelen. Den høyre hovedbronkus er normalt kortere og mer vertikal enn den venstre, noe som øker risikoen for at fremmedlegemer havner i høyre lunge.

Blodtilførsel kommer fra bronchiale arterier; venøs blodforsyning går til systemiske vener. Nerverøtter via vagusnerven og tilhørende sympatiske fibre påvirker diameter og mucusproduksjon. Hovedfunksjonen er luftledning og beskyttelse av luftveiene: oppvarming, fukting og filtrering av innåndingsluft samt mucociliær transport som fanger og rydder partikler.

Utviklingen skjer fra forgutens endoderm, med mesenkymal vev som danner brusk, glatt muskulatur og kjertler. Kliniske temaer inkluderer endotrakeal intubasjon og trakeostomi for luftvei, samt tilstander som trakeal stenose, trakeomalaci, kreft og fremmedlegeme.