registreringer

Registreringer refererer til handlingen å registrere opplysninger i et system eller til selve de opplysningene som er registrert. Ordet kommer fra latin og har kommet inn i norsk via franske og andre europeiske språk som bruker registre og registreringer i administrativ sammenheng. I praksis dekker registreringer et bredt spekter av aktiviteter, fra offentlige registre til private lister som brukes i organisasjoner og bedrifter.

Vanlige områder der registreringer brukes, inkluderer offentlig forvaltning, næringsliv og forskning. Offentlige registre kan omfatte folkeregisteret, Foretaksregisteret og tinglysingsregistre, ofte administrert av nasjonale eller regionale myndigheter. Private registreringer kan være medlemsregistre, kurs- og påmeldingslister, eller kundedatabaser i virksomheter. Prosessen med registrering innebærer innsamling av opplysninger, validering og lagring i databaser, samt tildeling av unike identifikatorer som knytter oppgaver, personer eller eiendom til spesifikke poster.

Registreringer gir grunnlag for tjenesteyting, statistikk, rettsvern og beslutningsgrunnlag for politikk og planlegging. De kan også gjøre administrativ saksbehandling mer effektiv og sikre rettigheter knyttet til eiendom, identitet og betaling. Regler for behandling av registreringer er ofte underlagt personvern- og databeskyttelseslovgivning (for eksempel GDPR i EØS). Tilgang, lagringstid og rett til innsyn reguleres for å beskytte enkeltpersons rettigheter og integritet.