prøvetagningsfrekvens

Prøvetakingsfrekvens, ofte også skrevet prøvetagningsfrekvens, beskriver hvor ofte prøver tas fra en prosess, et produkt eller en populasjon for å evaluere kvalitet, sikkerhet eller samsvar med krav. Frekvensen kan være tidsbasert (for eksempel hver time eller hver dag) eller hendelsesbasert (etter en viss hendelse eller batch).

Bruksområder inkluderer industriell kvalitetskontroll, miljøovervåkning, næringsmiddel- og legemiddelindustri, arbeidssikkerhet og kliniske studier. En riktig frekvens bidrar til å oppdage avvik tidlig, redusere risiko og sikre at krav overholdes uten unødig kostnad.

Valg av frekvens påvirkes av variasjon i prosessen, risiko ved manglende samsvar, regulatoriske krav, kostnader, responstid og målsettingen med overvåkningen. Jo større variabilitet og jo høyere risiko, desto hyppigere prøvetaking kan være nødvendig. Likevel må frekvensen være bærekraftig og i tråd med styringssystemer som HACCP, GMP eller ISO-standarder.

Det finnes ulike tilnærminger for å bestemme frekvens: en fastlagt tidsplan, risikovurdert planlegging og sekvensiell (adaptiv) prøvetaking. I praksis kombineres ofte flere prinsipper, og frekvensen justeres ved endringer i prosessvariasjon eller krav fra myndigheter og kunder. For tidsbasert prøvetaking beregnes antall prøver per tidsenhet.

Eksempel: en produksjonslinje med daglige batcher kan ta en prøve per batch; vannkvalitet i en stabil kilde kan overvåkes månedlig; kliniske overvåkningsprogram kan kreve ukentlige indikatorprøver for å raskt fange bivirkninger.