platåer

Et platå er et høyere, relativt flattoppet landskapsområde som stikker opp over omgivelsene. Toppen er ofte flat eller lett buet, mens kantene ofte er bratte og markerer en tydelig overgang til lavere terreng.

Dannelsen av platåer skjer på flere måter. De kan dannes ved tektonisk uplift som løfter store landmasser, ved avsetning av store mengder lava som bygger opp en flat overflate, eller ved langvarig erosjon som sliper ned omkringliggende landskap og etterlater et omfattende, opphøyd areal. Etter dannelsen blir platået ofte utsatt for videre erosjon av elver eller is, som former kanter og skumper toppflaten.

Kjennetegn ved platåer inkluderer en flat eller nesten flat topp som ofte ligger i betydelig høyde i forhold til nærliggende områder, avgrensede kanter, og ofte et hardt kapplag som beskytter underliggende bergarter mot forvitring. Jord og vegetasjon på platåer varierer med klima og geologi; noen platåer har tynn jordbunn og tilpasset økologi, mens andre støttes av mer utviklede økosystemer.

Typer av platåer inkluderer tektonisk opphøyde platåer som strekker seg over store områder, og lava-platåer som dannes av store basaltutbrudd og dekker landskapet med en flate overflate, slik som Columbia-platået i USA. Det finnes også erodert eller disektplatåer der flankene har blitt betydelig formet av vann og vind.

Eksempler på kjente platåer er Tibetplatået i Asia, Colorado-platået i USA, Altiplano i Andes, og Hardangervidda i Norge. Platåer utgjør viktige vann- og økologiske områder og gir ofte økende menneskelig bosetting i enkelte regioner.