personvernrisikoer

Personvernrisikoer er potensielle negative konsekvenser for personvernet som kan oppstå når personopplysninger behandles. Risikoene vurderes ut fra hvordan behandlingen påvirker konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet av data, samt rettighetene til enkeltpersoner.

Vanlige typer personvernrisikoer inkluderer identifikasjon og profilering, uautorisert tilgang eller lekkasje av opplysninger, overvåkning og massebehandling, samarbeid med tredjeparter som gir tilgang til data, misbruk av data, og risiko for diskriminering eller stigmatisering.

Risikofaktorer er blant annet store mengder eller spesielt sensitive opplysninger, manglende eller utilstrekkelig lovlig grunnlag, svake sikkerhetstiltak, utilstrekkelig dataminimering, utilstrekkelige tilgangskontroller, og dårlig leverandørstyring ved behandling av data.

Håndtering skjer ofte gjennom konsekvensvurderinger som DPIA og løpende risikoanalyse. Det innebærer å vurdere sannsynlighet og konsekvens, og å iverksette tiltak som privacy by design, dataminimering, pseudonymisering, kryptering, robuste tilgangskontroller, logging og beredskap mot databrudd.

Regulatorisk rammeverk som GDPR i EU og EØS, samt nasjonale regler som norske personopplysningsloven, krever identifisering og avbøtende tiltak for høy-risiko-behandling. Data som behandles har rettigheter for subjekter, og brudd må varsles til tilsynet og berørte parter innen kort tid.

For virksomheter betyr dette systematisk risikostyring, dokumentasjon og kontinuerlig overvåking av behandlinger. For privatpersoner innebærer det å være oppmerksom på samtykke, personverninnstillinger og retten til innsyn, sletting og dataportabilitet.