panpsykisme

Panpsykisme er en filosofisk posisjon som hevder at bevissthet eller mentale egenskaper er fundamentale og utbredt i naturen. Ifølge panpsykismen har ikke bare mennesker og dyr bevissthet; også fundamentale komponenter av materie, ned til de minste partikler, kan ha små erfaringsegenskaper som i kombinasjon gir større bevissthet i organiserte systemer.

Det finnes flere varianter av panpsykisme. Enkel panpsykisme hevder at alle fysiske systemer har bevissthet i en form, selv om den er svært enkel. Panexperientialisme eller proto-bevissthet foreslår at materie har primitive, inkomplette erfaringer som bygger opp mer komplekse sinn hos organismer. Panprotopsykisme hevder at erfaringsegenskaper er innebygd i fundamentale byggesteiner, som senere gir opphav til menneskelig bevissthet gjennom fysiske prosesser. Cosmopsykisme tar til orde for at kosmos eller universet i sin helhet har en bevissthet, og at individuelle sinn er uttrykk for dette større feltet.

Historisk sett har panpsykisme røtter i tidlige filosofer og har fått nye forsvarere i moderne filosofi. Leibniz' idé om monader som har indre mentale egenskaper blir ofte omtalt som en tidlig variant. Moderne forsvarere inkluderer Galen Strawson og Philip Goff, som argumenterer for at bevissthet er en grunnleggende egenskap i naturen og at panpsykisme kan håndtere det harde problemet. Diskusjonen tar også opp hvordan grensen mellom bevissthet og prosessering bør defineres.

Kritikken fokuserer på kombinasjonsproblemet: hvordan små erfaringsegenskaper hos partikler kombineres til den omfattende bevisstheten vi observerer hos mennesker? Annen skepsis gjelder manglende empirisk testbarhet og faren for definisjonsmessig vaghet, samt plausibiliteten i å tilskrive bevissthet til ikke-biologiske systemer.