overflateantigener

Overflateantigener er molekyler som finnes på overflaten av celler, virus eller andre partikler. De spiller en viktig rolle i immunsystemets evne til å gjenkjenne og reagere på fremmede stoffer. Når immunsystemet støter på et overflateantigen som ikke tilhører kroppens egne celler, utløser det en immunrespons. Dette kan innebære produksjon av antistoffer som binder seg til antigenet og nøytraliserer trusselen, eller aktivering av andre immunceller som T-celler, for å ødelegge de infiserte eller fremmede cellene.

Strukturen og sammensetningen av overflateantigener varierer greatly. For eksempel kan de være proteiner, karbohydrater eller lipider. Ulike typer celler har sine egne spesifikke overflateantigener, noe som gjør dem unike. Dette er grunnlaget for vevstyping, en prosess som brukes for å matche giver- og mottakereffektivitet ved organtransplantasjoner for å redusere risikoen for avstøtning.

Virus har også overflateantigener på sin kappe eller kapsid, som er avgjørende for at viruset kan feste seg til og trenge inn i vertsceller. Immunresponsen mot disse virale antigenene er en viktig del av kroppens forsvar mot virusinfeksjoner. Vaksiner virker ofte ved å introdusere ufarlige former av overflateantigener, eller deler av dem, for å "lære" immunsystemet å gjenkjenne og bekjempe den virkelige infeksjonen. Selv om det primære formålet med overflateantigener er relatert til immunitet, kan de også være involvert i andre celle-til-celle-interaksjoner og biologiske prosesser.