organtransplantasjoner

Organtransplantasjoner er kirurgiske inngrep der et sykt eller svakt organ erstattes med et friskt organ fra en donor. De vanligste organene som transplanteres er nyrer, lever, hjerte og lunger. Organtransplantasjoner kan være livsforlengende og gi betydelig bedret livskvalitet for pasienter med organfeil.

Donorer kan være avdøde (dødt donor) eller levende. Levende donorer gir oftere nyre eller deler av lever i spesielle tilfeller. Vurdering av donor og mottaker inkluderer medisinsk historie, infeksjonsstatus og immunologiske tester for å bedømme kompatibilitet. Organer fordeles gjennom nasjonale eller regionale registre basert på behov, blodtype og immunologisk matching; ventetid og tilgjengelighet varierer mellom organ og land.

Operasjonen innebærer fjerning av det syke organet og plassering av det friske organet i mottakerens kropp, etterfulgt av immunterapi for å forhindre avstøting. Pasienter krever livslang behandling med immunosuppressiva, som reduserer risikoen for avstøting men øker risikoen for infeksjon og andre bivirkninger. Langsiktige resultater har bedret seg betydelig, men suksessraten varierer etter hvilket organ som transplanteres og pasientens tilstand.

Etiske og juridiske spørsmål er sentrale i organtransplantasjoner, inkludert samtykke, donorens familie og rettferdig fordeling av organer. Historisk har de første vellykkede nyretransplantasjonene funnet sted på midten av 1900-tallet, og teknologisk utvikling har kontinuerlig forbedret overlevelse og livskvalitet for mange pasienter.