observeringsskjevhet

Observeringsskjevhet, eller observeringsbias, er en systematisk skjevhet som oppstår når observatørens forventninger, forutinntatte meninger eller kunnskap påvirker hvordan observasjoner blir gjort eller hvordan data blir registrert. Skjevheten kan påvirke både kvantitative og kvalitative data og kan svekke studiens reliabilitet og validitet.

Skjevheten manifesterer seg ofte i subjektive vurderinger, som poenggiving på vurderingsskjema, koding av atferd i kvalitativ forskning, eller tolkning av kliniske utfall. Det kan også oppstå når forskere forventer at en behandling virker og dermed registrerer mer positive utfall eller underregistrerer negative. Observasjon bias kan også innebære at man legger ulik betydning i uklare tilfeller eller at man er mer oppmerksom på hendelser som bekrefter forventningene.

Årsaker og mekanismer inkluderer kognitive biaser som bekreftelsesbias, forventningseffekter og persepsjonsfeil, samt observatørdrift—gradvis endring i registreringspraksis når studien pågår. Mangel på blindering, utilstrekkelig standardisering av målemetoder eller instrumenttilpassing kan forsterke effekten.

Reduksjon av observeringsskjevhet omfatter tiltak som blindering av observatører og faste protokoller, trening i bruk av standardiserte vurderingskriterier, klare operasjonelle definisjoner og vurdering av inter-rater reliabilitet. Bruk av objektive målemetoder og automatisert datainnsamling, flere observatører med konfliktløsing (konsensus), preregistrering og åpne data kan også bidra til å minimere skjevheten.

Observeringsskjevhet er en av flere kilder til informasjons- og målebias og må ikke forveksles med observatørens påvirkning av deltakere (observer effect) eller respondentbias.