nyreutløp

Nyreutløp er det anatomiske og fysiologiske systemet som frakter urin fra nyrene og videre til urinblæren. Urin produseres i nyrenes nefroner og samles i samlerør som renner ut i nyrepelvisen. Derfra føres urinen gjennom urinlederne (ureterene) ned til blæren. Den normale urinveksten skjer i ufravikelige, rytmiske peristaltiske bølger i urinledernes glatte muskulatur, slik at urinen transporteres mot blæren og ut av kroppen gjennom urinrøret ved vannlating.

Anatomi og funksjon

Hver nyre har en pelvis renalis som samler urinen fra calyxene og leder den inn i urinlederen. Urinlederne er lange, retroperitoneale kanaler som passerer gjennom bekkenområdet og inn i blæren. Tre naturlige innsnevringer begrenser urinstrømmen: ved overgang mellom nyrepelvis og ureter (nyre-pelvis/ureter-innsnevring), der urinlederne krysser bekkenkjertlene til iliakarteriene og ved overgangen til blæren (vesikoureteral junksjon). Normaliteten av nyreutløpet avhenger av patent og koordinert peristaltikk.

Klinsik relevans

Problemer i nyreutløpet kan føre til obstruksjon og hydronefrose, og dermed redusert nyrefunksjon. Vanlige årsaker inkluderer nyrestein, ureteral striktur, svulster eller medfødte innsnevringer som UPJ-obstruksjon (nyre-pelvis-til-ureter-innsnevring) og vesikoureteral refluks (VUR). Symptomer kan være flankesmerter, redusert urinstrøm, eller asymptomatisk funn ved bildediagnostikk.

Diagnose og behandling

Diagnostikk omfatter ultralyd, CT-urografi eller MR-urografi, samt diurese renografi og cystoskopi ved behov. Behandling fokuserer på å avlaste obstruksjon og gjenopprette fri nyreutløp: midlertidig drenasje med nefrostomi eller ureteral stent, og kirurgiske inngrep som pyeloplastikk ved UPJ-obstruksjon eller ureteral reimplantasjon ved VUR. Veiledet oppfølging av nyreutløp er sentralt for å bevare nyrefunksjon.