nyrefunksjonshemning

Nyrefunksjonshemning er en tilstand der nyrene ikke klarer å filtrere blodet i tilstrekkelig grad. Dette kan være akutt eller kronisk. Akutt nyrefunksjonshemning oppstår plutselig og kan ofte reverseres hvis årsaken behandles raskt. Kronisk nyrefunksjonssvikt utvikler seg over måneder eller år og kan føre til varig reduksjon i nyrefunksjonen og endestadiet nyresykdom (ESRD).

Årsaker inkluderer diabetes mellitus og hypertensjon, som er de vanligste bidragsyterne. Andre årsaker er glomerulonefritt, polycystisk nyresykdom, nyreobstruksjon, alvorlig dehydrering, infeksjoner og ofte nefrotoksiske legemidler som NSAIDs eller kontrastmidler.

Symptomer kan være sparsomme tidlig; etter hvert kan man oppleve tretthet, hevelse i bena eller ansiktet, kortpustethet, redusert urinmengde, kvalme og forvirring. Diagnostikk omfatter måling av glomerulær filtreringsrate (eGFR) basert på serumkreatinin, alder og kjønn, urinprøve for albumin/creatinin-kvotient, blodprøver og bildediagnostikk. CKD-stadier 1–5 brukes for å vurdere sykdomsforløpet og behov for behandling.

Behandling fokuserer på å bevare gjenværende nyrefunksjon og behandle årsaker og komplikasjoner. Dette inkluderer kontroll av blodtrykk og blodsukker, bruk av ACE-hemmere eller ARB ved hypertensjon hvis trygt, unngå nefrotoksiske stoffer, kostholdsjusteringer (for eksempel redusert protein- og natriuminntak avhengig av stadium), diuretika mot ødem, og behandling av anemi samt fosfatmetabolisme. I avanserte tilfeller kan dialyse eller nyretransplantasjon være nødvendig. Forebygging innebærer tidlig behandling av diabetes og høyt blodtrykk, samt redusert eksponering for skadelige stoffer og regelmessig oppfølging. Denne artikkelen gir en generell beskrivelse og er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning.