nevromodulatoriske

Nevromodulatoriske systemer refererer til molekyler som frigis av nevroner og virker på bredere områder i hjernen for å regulere hvordan andre nevroner svarer på input. I motsetning til raske synaptiske transmittere som gir korte responser i enkeltnevroner, modulerer nevromodulatorer nettverkets tilstand og kan påvirke store deler av nevrale kretser. De virker ofte via metabotrope reseptorer og sekundære budbringere, noe som gir langsommere, men mer varige endringer i excitabilitet og plastisitet.

Hovednevromodulatorer inkluderer dopamin, noradrenalin, serotonin, acetylkolin og histamin, samt nevropeptider og endocannabinoider. De produseres i spesialiserte kjernene og sender diffuse prosjekser som dekker store områder: dopamin fra ventral tegmental area og substantia nigra; noradrenalin fra locus coeruleus; serotonin fra raphe-kjernene; acetylkolin fra basal forebrain; histamin fra tuberomammillære kjernen.

Nevromodulatorer påvirker årvåkenhet, oppmerksomhet, motivasjon, humør, læring og kognitiv fleksibilitet. De styrer globale hjerne-tilstander som søvn-våkenhet og stressrespons, og de påvirker synaptisk plastisitet og erfaringbasert læring.

Sykdommer som Parkinsons sykdom, depresjon, ADHD, schizofreni og Alzheimers sykdom involverer ofte dysregulering av nevromodulatoriske systemer. Behandling inkluderer legemidler som målretter dopamin-, noradrenalin- og serotonin-signalering, og forskningen bruker verktøy som bildediagnostikk og optogenetikk for å undersøke disse systemene.