neuroimmunologi

Neuroimmunologi, også referert til som neuroimmunologi i norsk terminologi, er studiet av samspillet mellom nervesystemet og immunsystemet. Feltet undersøker hvordan immunreaksjoner påvirker neural utvikling, funksjon og sykdom, og hvordan nervesystemet i sin tur kan modulere immunresponsen.

Nøkkelkomponenter er blod-hjerne-barrieren, mikroglia og astrocytter, samt immunfunksjoner i meningene og i sentralnervesystemets miljø. Nyere forskning peker også på meningeale lymfesystemets rolle i å drenere og presentere antigener til det peripherale immunsystemet.

På molekylært nivå involverer neuroimmunologi celler og signalstoffer som mikroglialaktivering, cytokiner og chemokiner, samt mekanismer for immunovervåkning og toleranse i CNS. Begrepet om CNS som immunprivilegiert organ har blitt utfordret, og forskningen fokuserer nå på hvordan immunreaksjoner kan være både skadelige og nødvendige for normal hjernefunksjon.

Vanlige tilstander innen feltet inkluderer autoimmune nevroinflammatoriske sykdommer som multippel sklerose og opticusneuritt, samt autoimmune encefalitter. Infeksjoner som påvirker CNS og neuroinflammatoriske komponenter i neurodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson har sterk immunologisk dimensjon. Psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser blir også undersøkt i forhold til immunsystemets rolle.

Forskning og klinisk anvendelse omfatter avanserte metoder for å studere nevroimmunologi, som immunhistokjemi, humane og animalske modeller, samt hjernescanning og analyse av cerebrospinalvæske. Behandlinger inkluderer immunbaserte terapier og antiinflammatoriske strategier som brukes i visse nevroimmunologiske tilstander.

Feltet har utviklet seg betydelig de siste tiårene og gir innsikt i hvordan immunsystemet påvirker hjernehelse og sykdom, samt i hvordan neuroimmunologi kan legge grunnlag for nye terapier.