nettverkstopologier

Nettverkstopologi beskriver hvordan enheter i et datanettverk er koblet sammen og hvordan data beveger seg mellom dem. Den kan deles inn i fysisk topologi (hvordan kabler og enheter er plassert) og logisk topologi (hvordan data faktisk flyter).

Buss: alle enheter er koblet til en felles kabel. Fordeler: enkel og billig i små nettverk; ulemper: trafikkbelastning og feil sprer seg lett, samt utfordringer ved utvidelse og feilsøking. Stjerne: hver enhet kobles til en sentral enhet (switch eller hub). Fordeler: enkel feilsøking og isolasjon av feil; ulemper: sentral enhet er et enkelt feilpunkt og kabelmengden øker. Ring: enheter koblet i en lukket sløyfe; data går i én retning eller følger en protokoll rundt ringen. Fordeler: forutsigbar trafikk; ulemper: brudd i ringen kan stoppe hele nettverket uten bypass. Mesh: hver node koblet til flere andre. Full mesh gir høy redundans og pålitelighet; ulemper: kostnad og kompleksitet.

Tre-topologi: hierarkisk oppsett der grupper av stjerne-noder kobles til en backbone. Dette gir skalerbarhet og organisert administrasjon, men feil i backbone kan påvirke underliggende enheter. Hybrid-topologi: kombinerer to eller flere topologier for å møte spesifikke krav; vanlig i virksomheter og datasentre for å få både kostnadseffektivitet og redundans.

Trådløse topologier følger ofte stjerne- eller mesh-prinsipper. Tilgangspunkt gir sentralt kontaktpunkt i et WLAN, mens mesh-nettverk gjør det mulig å utvide dekning og robusthet uten omfattende kabellegging. Valg av topologi påvirker kostnader, ytelse og feiltoleranse, og i praksis brukes ofte blandinger av topologier.