nettverkstjenere

Nettverkstjenere er programvare eller maskinvare som tilbyr nettverkstjenester til klienter over et TCP/IP-basert nettverk. De fungerer som sentrale punkt i infrastrukturen ved at de svarer på forespørsler, lagrer filer eller håndterer identitet og tilgang. En nettverkstjeneste kan kjøre på dedikerte servere, i virtuelle maskiner, containere eller som en skyløsning, og kan være lokal eller distribuert.

Vanlige typer nettverkstjenere inkluderer DNS-servere for domenenavnsoppløsning og cachings, DHCP-servere som tildeler IP-adresser og konfigurasjoner, webservere som leverer nettsider via HTTP/HTTPS, mailservere som håndterer e-post (SMTP/IMAP/POP3), filservere for deling av filer (for eksempel SMB/NFS), og katalogtjenere som LDAP eller Active Directory for autentisering og autorisering. Andre viktige typer er tidservere (NTP), proxy-servere og VPN-gatewayer.

I praksis er nettverkstjenere avhengige av standardiserte protokoller og spesifikke porter. For høy tilgjengelighet kan de kjøres i flere noder, bak lastbalansering, og med redundante lagringsløsninger. De kan være fysiske maskiner, virtuelle maskiner, containere eller serverløse løsninger i skyer. Sikkerhet er viktig: autentisering, tilgangskontroll, kryptering og regelmessig patching og hardening.

Administrasjon innebærer overvåking, logging, backup og gjenoppretting, samt konfigurasjonsstyring og oppfølging av tjenestenivåer. Nettverkstjenere følger ofte standarder og retningslinjer utviklet av organisasjoner og standardiseringsorganer, og er en del av større IT-arkitekturer som inkluderer klienter, databaser og applikasjoner.

Utviklingen av nettverkstjenere preges av skytjenester og automatisering. Mange organisasjoner velger å bruke administrerte nettverkstjenester i stedet for å drifte egne, spesielt for kritiske tjenester. Temaer som sikkerhet, samsvar og ytelse fortsetter å være sentrale i planlegging og drift.