navigasjonssatellittsystem

Navigasjonssatellittsystemer, ofte forkortet til GNSS (Global Navigation Satellite System), er nettverk av satellitter som gir selvforsynt posisjonering, navigasjon og tidtaking (PNT) til en GPS-mottaker overalt på jorden eller nær den. Disse systemene fungerer ved å sende radiosignaler som mottakere bruker til å triangulere sin posisjon. Hver satellitt sender ut kontinuerlig informasjon om sin posisjon og tid. Ved å motta signaler fra minst fire satellitter, kan en mottaker beregne sin nøyaktige posisjon, hastighet og høyde.

Det mest kjente GNSS-systemet er det amerikanske Global Positioning System (GPS). Andre større systemer inkluderer det russiske GLONASS, det europeiske Galileo og det kinesiske BeiDou. Disse systemene benytter seg av et stort antall satellitter i mellomhøye jordbaner. Mottakeren må ha fri sikt til satellittene for å kunne motta signalene. Faktorer som bygningsverk, terreng og atmosfæriske forhold kan påvirke nøyaktigheten.

GNSS-teknologi har et bredt spekter av anvendelser. Det brukes i alt fra personlig navigasjon i biler og smarttelefoner til presisjonslandbruk, kartlegging, luftfart, sjøfart, militære operasjoner og tidsynkronisering av kritiske infrastrukturer. Utviklingen av GNSS fortsetter, med pågående oppgraderinger for å forbedre nøyaktighet, pålitelighet og tilgjengelighet. Fremtidige systemer kan integrere signaler fra flere GNSS-er for enda bedre ytelse.