jordbaner

Jordbaner er baner i rommet rundt Jorden som objekter følger på grunn av gravitasjonen. De beskriver posisjon og bevegelse over tid og varierer med høyde, baneform og orientering. Jordbaner omfatter både kunstige satellitter og naturlige måner.

De vanligste jordbanene er lav jordbane (LEO, opp til ca. 2000 km), mellomjordbane (MEO, ca. 2000–35 786 km) og geostasjonær bane (GEO) ved ca. 35 786 km som gir en omløpstid på 24 timer. Høy elliptisk bane (HEO) brukes for spesifikke oppdrag. Polare og solsynkron bane er også vanlige typer: en polær bane følger jordens poler, mens solsynkron bane passerer samme sted i forhold til solen hver dag.

De viktigste baneelementene er semimajorakse (a), eksentrisitet (e), inklinasjon (i), stigende node (Ω) og argumentet for periapsis (ω). Omløpstiden P er relatert til semimajoraksen gjennom Keplers tredje lov. For jordbaner er gravitasjonsparameteret til Jorden, μ = GM_Jorden, et viktig tall i beregningene.

Banene påvirkes av jordens oblateness (J2), gravitasjonsfeltforstyrrelser fra månen og solen, og atmosfærisk drag i lave baner. Slike faktorer fører til langsiktige endringer i retning og form av banen, noe som ofte krever planlagt justering eller opprettholdelse av banen.

Jordbaner brukes til kommunikasjon, navigasjon og jordobservasjon. Geostasjonære baner gir bred dekning over jorden, mens MEO og LEO gir lavere ventetid og høyoppløselige bilder. Begrepet jordbane inkluderer også naturlige objekter som Månen, som følger en stabil jordbundet bane.