presisjonslandbruk

Presisjonslandbruk, eller presisjonsjordbruk, er et jordbruksprinsipp der variasjon innen et jordbruksfelt kartlegges og innsatsfaktorer som gjødsel, vann og plantevernmidler tilpasses delområder i feltet. Målet er å øke avkastning og kvalitet samtidig som ressursforbruk og miljøpåvirkning reduseres.

Prinsippet bygges på data fra sensorer, fjernmåling og droner, kombinert med geografiske informasjonssystemer (GIS) og beslutningsstøttesystemer. Resultatet er feltkart og vannings- og sprøyserutiner som følger feltets geografiske variasjon. Variabelt utlegg av innsatsmidler (variable rate technology, VRT) er sentralt, med gjødsel og plantevernmidler tilpasset behov i ulike soner.

Fordeler inkluderer bedre ressursutnyttelse, potensiell økt avkastning, lavere produksjonskostnader per enhet, og redusert nitrogenutslipp og kjemikalieutslipp. Det kan også bidra til mer konsekvent plantehelse og risikominimering under tørke eller uforutsigbare værforhold.

Utfordringer inkluderer høyere innledende investeringer, behov for datakompetanse og systemintegrasjon, samt spørsmål om dataeierskap og personvern. Implementering krever ofte infrastruktur som sensorer, tilkoblet maskineri og pålitelig internett, og ny kunnskap for å tolke dataene.

Presisjonslandbruk har utviklet seg siden 1990-tallets innføring av vektede feltkart og voksende bruk av GPS og droner. I dag brukes teknologien bredt i industrilandbruk og i enkelte utviklingsland, med varierende grad av adopsjon avhengig av kapasitet og støtteordninger.