modellspesifikasjon

Modellspesifikasjon er en systematisk beskrivelse av en modell som brukes i utvikling, analyse og simulering av et system eller et fenomen. Den fungerer som en kontrakt mellom interessenter og utviklere, og spesifiserer hva modellen skal gjøre, hvilke data den trenger, hvilke antakelser som gjelder, og hvilket resultat den skal levere. En tydelig modellspesifikasjon letter kommunikasjon, gir sporbarhet til krav og legger grunnlag for validering og verifikasjon.

Omfang og innhold: En modellspesifikasjon kan inkludere formålet og omfanget, definisjon av variabler og parametere, modellens struktur (enheter, klasser, tilstander), forventet atferd og grensebetingelser, grensesnitt og datakilder, samt krav til nøyaktighet, ytelse og robusthet. Den beskriver også hvilke scenarioer som skal simuleres og hvordan resultatene skal tolkes. Forhold til ikke-funksjonelle krav som sikkerhet, pålitelighet og vedlikeholdbarhet kan også være med.

Representasjon og språk: Modellspesifikasjon kan være formell eller semi-formell og bruke ulike uttrykksformer som matrisesystemer, ligninger, tilstandsdiagrammer, grensesnittbeskrivelser eller modelleringnotasjon som UML, SysML eller domene-spesifikke språk (DSL). Originalitet og detaljer avhenger av bruksområde og utviklingsfase.

Prosess og bruk: Utviklingen følger ofte kravinnsamling, konseptuell design, spesifikasjon, implementering og validering/verifikasjon, med sikte på sporbarhet fra krav til modell og test. Verktøy som modelleringsmiljøer, verifikasjonsdrivere og simulators bidrar til evaluering av modellens korrekthet.

Eksempel: I programvare kan en modellspesifikasjon beskrive en tilstandsmaskin for en betalingsløsning; i fysiske prosesser kan den beskrive differensialligninger og initialbetingelser for et termisk system.