mindsteløn

Mindsteløn, ofte også omtalt som minstelønn, er et begrep som i praksis refererer til den laveste betalingen en arbeidstaker kan få for arbeidet som er rettmessig berettiget. Hva som utgjør mindsteløn og hvordan den fastsettes varierer mellom land og jurisdiksjon. Begrepet kan være fastsatt ved lov (statlig minstelønn) eller komme fra tariffavtaler mellom fagforeninger og arbeidsgivere (kollektivt avtalebasert minstelønn). I skriftlig bruk kan man også møte stavemåter som speiler språkvarianter, der dansk benevner mindsteløn, mens norsk vanligvis bruker minstelønn.

I mange nordiske land finnes det ikke en universell, lovfestet minstelønn som gjelder alle arbeidsforhold. I stedet settes minste lønn ofte gjennom kollektive avtaler i aktuelle sektorer, og minstelønn kan variere mellom bransjer og ofte avhenge av faktorer som alder, erfaring eller ansiennitet i avtalesystemet. Staten har i slike systemer rollen med å regulere arbeidsmiljøet og håndheve lover som sikrer anstendige arbeidsforhold, men lønnsnivået fastsettes i stor grad gjennom partssamarbeid.

Når et land har en generell statlig minstelønn, gjelder denne for alle arbeidstakere innenfor lovens virkeområde, og tariffavtaler kan ikke undergrave den. Det finnes også land som mangler en nasjonal minstelønn, men som har sektorspesifikke minimumsregler eller bestemte grupper som omfattes av regler om lavere eller høyere betaling.

Mindstelønn brukes ofte i politisk debatt om levekår, lavtlønte arbeidere og behovet for lønnsregulering, og begrepet oppdateres kontinuerlig i forhold til kostnadsnivå og arbeidsmarkedets utvikling.