miljømodeller

Miljømodeller er forenklede representasjoner av virkelige miljøsystemer som brukes til å analysere, simulere og forutsi naturprosesser og menneskelige påvirkninger. Modellene varierer fra konseptuelle rammeverk og matematiske beskrivelser til komplekse beregningsmodeller og geografiske informasjonssystemer. Målet er å gi innsikt, støtte beslutninger og eksperimentere med forskjellige scenarier uten å påvirke det virkelige systemet direkte.

Typisk deles miljømodeller inn i ulike typer: statiske eller dynamiske, deterministiske eller probabilistiske, og enten fysiske, statistiske eller processbaserte (dynamiske) modeller. Fysiske eller mekaniske modeller kan være skalert representasjoner; statistiske modeller bruker data til å identifisere mønstre og korrelasjoner; dynamiske modeller beskriver tidsmessige endringer og interaksjoner mellom komponenter i et system. Mange modeller integrerer GIS og data fra feltarbeid eller sensorer.

Anvendelser inkluderer hydrologisk og klimatmodellering, luftkvalitets og forurensningsvurderinger, økosystemforvaltning, arealplanlegging, naturressursforvaltning og risiko- og sårbarhetsanalyser. Modellering gir basis for scenarioanalyser, evaluering av politiske tiltak og forklaring av observerte observasjoner.

Modellering krever data og kalibrering. Modellparametere tilpasses ofte historiske data, og modeller testet og validert ved uavhengige datasett og kryssvalidering. Usikkerhet og skala er sentrale utfordringer; resultatene er avhengig av antagelser, datakvalitet og modellstruktur.

Miljømodellering har utviklet seg betydelig med framveksten av datateknologi og klimapolitikk. Begrensninger inkluderer mulige feilkilder i data, manglende kunnskap om komplekse interaksjoner, og at modeller alltid er forenklinger av virkeligheten.