økosystemforvaltning

Økosystemforvaltning er en helhetlig tilnærming til forvaltningen av land, vann og levende ressurser som tar sikte på å sikre bærekraftig bruk samtidig som naturens økosystemtjenester opprettholdes. Tilnærmingen bygger på kunnskap om hvordan økosystemer fungerer, og den tar hensyn til sosiale, økonomiske og kulturelle behov. Den krever tverrsektoralt samarbeid mellom myndigheter, lokalsamfunn, næringsliv og forskning.

Formålet er å balansere behovene til nåværende og framtidige generasjoner, med vekt på biodiversitet, motstandskraft mot miljøforandringer og opprettholdelse av naturgitt nytte for mennesker. Forvaltningen søker å redusere risiko og avkastningsavveininger ved å bruke adaptive prosesser og systemmessig planlegging.

Nøkkelprinsipper inkluderer helhetlig vurdering av økosystemer og deres tjenester, tverrsektorielt planleggingsgrunnlag, tilpasningsdyktighet, og bred deltakelse. Beslutninger bygges på beste tilgjengelige kunnskap, kontinuerlig læring, og transparente prosesser, med bred deltakelse av lokalsamfunn, urfolk, næringsliv og fagmiljø.

Metoder og verktøy inkluderer kartlegging av økosystemer og tjenester, overvåking av indikatorer, scenario- og modellbasert beslutningsstøtte, arealplanlegging og naturbaserte løsninger samt restaurering av ødelagte økosystemer. Økonomiske virkemidler som betaling for økosystemtjenester og insentivordninger støtter implementering og bevaring.

Organisering og prosess kjennetegnes av samarbeidsbaserte styringsstrukturer, forvaltningsplaner og koordinering mellom myndigheter, fagmiljø og berørte aktører. Utfordringer inkluderer datagrunnlagets ufullkommenhet, usikkerhet, konflikt mellom korte og lange tidshorisonter, finansiering og klimaendringer. Eksempler finnes i vannforvaltning, skog- og kystforvaltning og by-naturlandskapsplanlegging.