metakarpalbenene

Metakarpalbenene er de fem lange knoklene i hånden som ligger mellom håndleddets carpalben og fingrenes phalanger. De betegnes I–V fra tommelsiden og utgjør midtre del av håndflaten, hvor de gir støtte, styrke og presisjonskraft i grep og fingerbevegelser.

Anatomi og ledd: Hver metakarpal består av en basis (proksimalt), et skaft og et hode (distalt). Basis artikulerer med de distale karpalbenene og danner carpometakarpalledder, mens hodet artikulerer med den proximale phalanx og danner metakarpofalangalledder. Tommelens første metakarpal er spesielt utviklet og danner et saddellikt carpometakarpalledd med trapezium, noe som gir stor bevegelsesfrihet i tommelen. De øvrige metakarpalene bidrar til fleksible, men mer stabile leddforbindelser mellom håndflaten og fingrene.

Fiksjon og funksjon: Metakarpalbenenes primære funksjon er å formidle krefter mellom håndleddet og fingrene og å fungere som kraftige, men fleksible ledd for fingerbevegelser. De fungerer som feste for mange mellom- og ekstrinsiske muskler og sener som muliggjør gripe- og palmargrep samt presise fingerbevegelser.

Klinsik relevans: Frakturer av metakarpalbenene er vanlige ved slag eller fall. Boxer's-fraktur refererer til en brudd i halsen på 5. metakarpal, ofte assosiert med boksehud eller slag mot hånden. Behandling avhenger av lokalisasjon og vinkel, men stabilitet og korrekt ankelstilling er viktig for restitusjon av grep og fingerstyrke.

Utvikling: Metakarpalene utvikler seg fra et primært ossifikasjonssenter i skaftet, med senere epifysisetoppåkomster som gir hoder og basis. Hos voksne er epifysene vanligvis fusjonert til en kontinuerlig lengde.