bevegelsesfrihet

Bevegelsesfrihet er en grunnleggende rett som ofte omtales som retten til å bevege seg fritt. Begrepet omfatter rett til å ferdes og oppholde seg innenfor et lands grenser, retten til å forlate landet og å vende tilbake, samt retten til å velge bosted innenfor riket eller landet man oppholder seg i.

Juridisk rammeverk: internasjonalt er bevegelsesfrihet beskyttet av Verdenserklæringen om menneskerettighetene (blant annet artikkel 13, og artikkel 14 som omhandler asyl) og av Den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen (artikkel 12). Regionalt og nasjonalt varierer rettighetene, for eksempel i europeisk rett hvor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og EU-retten gir bestemte rettigheter til bevegelse og opphold innenfor EU og mellom medlemslandene. I praksis innebærer dette ofte retten til å reise mellom land, studere, arbeide og bosette seg innenfor visse rammer.

Bevegelsesfrihet er ikke absolutt. Staten kan innføre rimelige og lovlige restriksjoner av hensyn til offentlig sikkerhet, folkehelse, orden og rettsvesen. Dette inkluderer grensekontroller, visumregler, asyl- og migrasjonsprosedyrer samt utvisning av personer som utgjør en fare eller har brutt lover.

Dagens spørsmål knytter bevegelsesfrihet til migrasjon, grenseadministrasjon og humanitære forpliktelser. Internasjonale og regionale rammer balanserer individuelle rettigheter mot samfunns- og statlige interesser, og praktiseres forskjellig mellom land og over tid.