håndflaten

Håndflaten er den indre, palmeformede overflaten av hånden mellom håndleddet og fingrene. Den er dekket av glabr hud med rike svettekjertler og lite eller ingen hår. Huden inneholder mange hudfolder som bidrar til grep og friksjon. Under huden ligger palmar fascia, spesielt palmar aponeurosis, en tykk fibrose plate som beskytter underliggende strukturer og bidrar til å opprettholde håndflateformen.

Den anatomiske konstruksjonen i håndflaten omfatter midtre og dype vevskomponenter: palmar aponeurosis ligger over feilaktig dype strukturer, og under den finner man muskler, nerver og kar som fordeler seg i små kompartmenter. Metakarpalbenene danner håndataens bakgrunn og fortsetter ut i fingrene. I palmen finnes to hovedge responderende blodforsyninger, de palmar buene, som gir grener til både overfladiske og dype deler av hånden. Nerver i håndflaten inkluderer median- og ulnarnerven, som gir sensorisk til palmar hud og motorisk til de intrinsicsmusklene, mens radialnerven i hovedsak leverer sensorisk til dorsalsiden.

Håndflaten spiller en sentral rolle i grep og finmotorikk. Fingrene og tommelen kan gripe og manipulere små gjenstander takket være muskelgruppene i thenar- og hypothenarområdet samt interossei og lumbricaler, som i stor grad innerveres av median- og ulnarnerven. Sensoriske reseptorer i håndflaten gir detaljert berørings- og trykksinformasjon som er avgjørende for kontroll av håndens bevegelser.

Klinisk relevante forhold som påvirker håndflaten inkluderer Dupuytrens kontraktur, som påvirker palmaraponeurosen, samt skader eller sykdommer som involverer median- eller ulnarnerven og deres forgreningsområder.