fingerbevegelser

Fingerbevegelser beskriver bevegelsene fingrene i hånden kan utføre. Bevegelsene styres av et samspill mellom ledd, sener og muskler, og deles vanligvis inn i fleksjon (bøying), ekstension (retting), abduksjon (spredning av fingrene fra midtlinjen) og aduksjon (samling mot midten). Mange bevegelser skjer i kombinasjon, og fingrene kan beveges uavhengig eller i samarbeid med hverandre og tommelen.

Anatomi og mekanikk: Bevegelsene drives av ekstrinsiske muskler i underarmen og intrinske muskler i hånden. Fleksjon av fingrene skyldes hovedsakelig flexor digitorum superficialis (FDS) og flexor digitorum profundus (FDP). Ekstensjon styres primært av extensor digitorum (EDC), med bidrag fra extensor indicis og extensor digiti minimi. Intrinsiske muskler som lumbricaler og interossei kontrollerer presisjons- og graspspesifikke bevegelser ved å bøye MCP-leddene samtidig som PIP- og DIP-leddene strekkes. Interossei ligger mellom fingerknoklene og utfører abduksjon (dorsal interossei) og aduksjon (palmar interossei). MCP-leddene tillater fleksjon/ekstensjon og, i varierende grad, abduksjon/adduksjon.

Funksjon og bruk: Fingerbevegelser er avgjørende for grep og manipulering av små objekter, skriving, typing og presisjonsarbeid. Bevegelsene til fingrene samarbeider ofte med håndleddbevegelser, og i noen oppgaver medfører opposisjon av tommelen en viktig komplementær kontakt.

Klinsik betydning: Sykdommer og skader som påvirker fingerbevegelser inkluderer tendinitter og trigger finger (stenoserende tenosynovitt), Dupuytrens kontraktur og nevrologiske forhold som påvirker fingerkontroll, for eksempel skade eller sykdom i median- eller ulnarnerven. Behandling innebærer ofte fysioterapi eller ergoterapi for å gjenopprette bevegelighet, styrke og fingerferdighet.