mellomretninger

Mellomretninger er transaksjoner som tilrettelegges eller gjennomføres av et mellomledd mellom to parter, og derfor ikke skjer direkte mellom kjøper og selger. Begrepet brukes i ulike markeder, spesielt i verdipapirhandel, valuta- og derivatmarkedet, samt i varehandel der handel etableres via meglerhus, banker eller clearinghus.

I finansmarkedene fungerer mellomretninger ofte ved at mellomleddet matcher eller gjennomfører ordren og påtar seg oppgjøret på vegne av partene. En vanlig modell er at en megler eller bank formidler en handel mellom en kjøper og en selger, eller at en transaksjon gjennomføres ved hjelp av en mellommann som fungerer som clearingpart og dermed avvikler oppgjøret. I praksis kan mellomretninger også innebære at mellomleddet står som motpart eller som garant for oppgjøret gjennom et sentralt motparts- eller oppgjørssystem.

Oppgjør og clearing er sentrale komponenter i mellombenet; verdipapirhandel og andre markeder bruker oppgjørssystemer og ofte en clearinginstans for å sikre levering av instrumenter og betaling. Dette reduserer motparts- og oppgjørsrisiko og bidrar til likviditet og prisordens i markedet. Regulering og tilsyn varierer mellom markeder, men involverer ofte finansielle tilsynsmyndigheter, verdipapirsentraler og clearingorganisasjoner. I Norge vil prinsippene være påvirket av Finanstilsynets regler samt institusjonenes interne risikostyring og etterlevelse av gjeldende lover for verdipapirhandel og betalingstransaksjoner.

Fordeler med mellombetalinger inkluderer økt likviditet, tilgang til markedet for aktører som ikke har direkte forbindelse mellom parter, og styrket markedsintegritet. Begrensninger inkluderer kostnader, avhengighet av mellomledd og potensielle risikoer knyttet til motpart og oppgjør. Se også oppgjørssystemer, clearing, VPS og markedsplasser.