læringsforstyrrelse

Læringsforstyrrelse er en nevro utviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vedvarende vansker med tilegnelse og bruk av akademiske ferdigheter. Vansker kan være spesielt knyttet til lesing, skriving og/eller matematikk. Vansklene opptrer ofte i tidlig skolealder og gir betydelige utfordringer i skole, videre utdanning og arbeid, til tross for normalt intelligensnivå og tilstrekkelig pedagogisk støtte.

Årsaker og variasjon: Læringsforstyrrelser antas å ha en kombinasjon av genetiske og nevrobiologiske faktorer som påvirker bearbeiding av språk og tallinformasjon. De forekommer ofte sammen med andre utviklingsforstyrrelser, som ADHD, språkforstyrrelser eller autismespekterforstyrrelser. Forekomsten varierer i ulike undersøkelser, men anslås å ligge i området noen få prosent til ti prosent av barn i skolealder, avhengig av diagnostiske kriterier.

Diagnostikk og tiltak: Diagnose stilles vanligvis gjennom omfattende kartlegging av lese-, skrive- og tallferdigheter sammen med vurdering av kognitiv fungering, språk og oppmerksomhet. Dette skjer ofte i samarbeid mellom psykolog, spesialpedagog og lege. Tiltak fokuserer på evidensbasert undervisning og tilrettelegging: eksplisitt, strukturert og multisensorisk undervisning; individuelt tilpasset tempo og arbeidsgang; bruk av hjelpemidler og tilrettelegging i skolen, som tilrettelet time og ekstra støtte. Behandling av eventuelle comorbide tilstander kan også være aktuelt.

Prognose og oppfølging: Med tidlig identifikasjon og kontinuerlig, målrettet støtte kan mange utvikle bedre ferdigheter og funksjon i skole og arbeid. Behov for spesialundervisning og tilrettelegging kan endre seg over tid, og en helhetlig oppfølging som involverer skole, foresatte og helsepersonell er viktig.

---