lymfødembehandling

Lymfødem er en kronisk tilstand der lymfevæske oppsamles i vev, ofte som følge av nedsatt lymfedrenasje. Tilstanden kan være medfødt (primært lymfødem) eller ervervet etter operasjon, strålebehandling, infeksjon eller skade. Behandlingen har som mål å redusere hevelse, lindre ubehag, forebygge infeksjoner og progresjon, samt å forbedre funksjon og livskvalitet. Behandlingen bør tilpasses den enkelte og ofte involverer et tverrfaglig team.

Den vanligste tilnærmingen kalles komplett dekongestiv terapi (CDT) og består av fire komponenter: manuell lymfedrenasje (MLD), kompresjon med bandasjer eller kompresjonsplagg, hudpleie og trening. MLD utføres av kvalifiserte terapeuter og bidrar til å flytte lymfe fra det affiserte området. Kompresjon reduserer væskeretensjon og støtter avlastning av vevet. Regelmessig hudpleie og forebygging av skader minimerer infeksjonsrisiko.

Fysisk aktivitet er en viktig del av CDT og bør omfatte lav- til moderat intensitet som gange, svømming eller sykling. Øvelser bidrar til å forbedre muskelpumpen og lymfedrenasje, og de bør tilpasses individets forhold og gjøres regelmessig i samråd med behandler.

Ved behov kan andre tilleggsmetoder vurderes. Intermittent pneumatisk kompresjon (IPC) kan brukes som tillegg til CDT. I enkelte tilfeller og i spesialiserte sentre kan kirurgiske inngrep vurderes, som lymphaticovenular anastomosis (LVA) eller vascularized lymph node transfer (VLNT); liposuksjon kan vurderes ved visse typer lipødem, men slike inngrep krever grundig vurdering og oppfølging.

Behandling er ofte livslang og krever regelmessig oppfølging hos lymfødemspesialist, fysioterapeut eller lege. Pasientundervisning, egenomsorg og tidlig behandling av infeksjoner er sentralt for å opprettholde effekt.