lymfødem

Lymfødem er en vedvarende hevelse som skyldes nedsatt transport av lymfe i kroppens vev. Tilstanden rammer oftest armer eller ben og kan være både medfødt (primært lymfødem) og sekundært til skade eller sykdom i lymfesystemet.

Primært lymfødem oppstår på grunn av medfødte malformasjoner eller genetiske tilstander som fører til at lymfesystemet ikke utvikler seg normalt. Sekundært lymfødem skyldes skader eller sykdom i lymfesystemet, ofte etter kirurgi eller stråling i forbindelse med kreftbehandling, infeksjoner som filariasis i enkelte regioner, eller ved langvarig venøs insuffisiens, overvekt eller alvorlige skader.

Symptomer inkluderer vedvarende hevelse som kan være spesielt merkbar i hender og føtter eller ben, følelse av tyngde, stivhet, hudforandringer og gjentatte hudinfeksjoner.

Diagnosen bygges på sykehistorie og undersøkelse, måling av volum i ekstremitetene og bildediagnostikk som lymfoscintigrafi eller MR-lymfangiografi, samt hud- og infeksjonsvurdering. Bioimpedans og ultralyd kan også brukes i vurderingen.

Behandlingen kalles ofte kompleks dekongestiv terapi (CDT) og inkluderer manuell lymfedrenasje (MLD), kompresjonsterapi, hudpleie og regelmessig trening. I tillegg brukes ernæringsråd og væske- og vektkontroll. Avanserte tilfeller med fibrose kan behandles med fettsuging. Forebygging av infeksjon er viktig, spesielt cellulitt.

Selv om lymfødem vanligvis ikke kures helt, kan riktig behandling redusere hevelse, bivirkninger og infeksjoner og forbedre livskvaliteten. Langvarig behandling krever tverrfaglig oppfølging.

Forekomsten varierer etter type; sekundært lymfødem er mer vanlig i tilknytning til kreftbehandling, mens primært forekommer i yngre alder. Globalt er tilstanden mer utbredt i områder med endemisk filariasis.