kompresjonsterapi

Kompresjonsterapi er en behandling som bruker gradert ytre trykk rundt et lem for å støtte venøs blod- og lymfesirkulasjon. Trykket er vanligvis høyest ved ankelen og avtar oppover benet, noe som forbedrer venøs retur, reduserer vevsekstravasjon og bidrar til å fjerne overflødig væske fra vevet.

Kompresjon leveres i flere former. De mest brukte er kompresjonssokker eller støfler som gir gradert trykk (vanligvis målt i millimeter kvikksølv, mmHg), samt bandasjer som påføres i flere lag. Intermittente pneumatiske kompresjonsenheter (IPC) bruker pustepull for å skape trykkbaner rundt et ben og brukes ofte i sykehus eller hjemme hos pasienter med hevelse eller sårbehandling. Behandlingen må tilpasses individuelt og ofte kombineres med andre tiltak som bevegelse og hudpleie.

Indikasjoner for kompresjonsterapi inkluderer venøs insuffisiens og kronisk ødem, venøse leggsår, posttrombotisk syndrom og lymfødem. Det kan også brukes etter trombose for å hindrere restødem og støtte vevshåndtering. Bevisene støtter bruk ved venøse leggsår og moderat til betydelig ødem, mens effekten ved andre tilstander varierer og bør vurderes av helsepersonell.

Kontraindikasjoner og forholdsregler inkluderer alvorlig perifer arteriell sykdom, ukontrollert hjertesvikt, akutt infeksjon i området eller skade som gjør kompresjon utrygg. Riktig størrelse, riktig grad og god hudtilstand er viktig; ofte bør kompresjonsterapi innledes og følges opp av helsepersonell for å sikre sikkerhet og effekt.