luftfartskartering

Luftfartskartering, også kalt luftbåren kartlegging, er innsamling og bearbeiding av geodata ved hjelp av luftfartøy for å produsere kart, ortofoto, digitale høyde- og terrengmodeller samt andre geoinformasjonsprodukter. Arbeidet kombinerer fotogrammetri, LiDAR-, radar- og multisensordata, ofte fra fly eller droner, for å dekke store områder med høy oppløsning og presisjon.

Metoder og sensorer som brukes i luftfartskartering inkluderer flybasert fotogrammetri, LiDAR-skanning som gir nøyaktigepunktlige høydeforhold, samt multispektrale eller hyperspektrale kameraer og syntetisk åpne radarer (SAR). Sensoroppsett, flyhøyde, hastighet og overlapp mellom bildene tilpasses området og ønsket oppløsning og nøyaktighet. Dataene kan kombineres for å produsere detaljerte kart, ortofoto, digitale overflatemodeller (DEM/DSM) og 3D-modeller.

Prosessering og produksjon innebærer kalibrering og justering av innsamlede bilder og sensordata, deretter sammenstilling i fotogrammetrisk og GIS-basert programvare. Utdata inkluderer punktkart (point clouds), mesh-modeller, raster- og vektorbaserte kart, samt tidsseriebudsjett for å dokumentere endringer over tid.

Plattformer og operasjoner omfatter mannsdrevne fly, helikoptere og nå i økende grad droner (RPAS). Luftfartskartering krever planlegging, luftromstillatelser, oppmåling av sikkerhet og personvern, samt datakvalitetssikring og overholdelse av relevante nasjonale og internasjonale standarder.

Bruksområder inkluderer infrastruktur og transportplanlegging, by- og regionale utviklingsprosjekter, naturressursforvaltning, miljøovervåkning og kulturminne- og landskapsdokumentasjon. Luftfartskartering gir et viktig verktøy for beslutningsgrunnlag og kartbasert beslutningstaking.

---