lekkasjeprøving

Lekkasjeprøving er en kvalitetskontrollprosess som brukes for å avgjøre om en komponent eller et system har lekkasjer og for å måle lekkasjehastigheten. Hensikten er å sikre tetthet, funksjon og sikkerhet i produkter som skal inneholde eller transportere gasser eller væsker, eller som må opprettholde trykk.

De vanligste testmetodene inkluderer trykkfall- og trykkstigingstester, der testobjektet fylles med annet press eller holdes under et bestemt trykk og endringen i trykk monitoreres over tid. Vakuumprøving (vakuumdecay) brukes også, ved at systemet avvakuumeres og lekkasjen observeres som en reduksjon i vakuum. En annen metode er såpeprøving (bobler i såpeoppløsning), som brukes for å lokalisere synlige, større lekkasjer. Helium-lekkasjemåling benytter helium som sporstoff og måler lekkasje med en massespesktrometer for svært små lekkasjer.

Lekkasjeprøving har bred anvendelse i bil- og luftfartsindustrien, medisinsk utstyr, elektronikk, rør og ventiler, VVS/HVAC, energisektoren og farmasøytisk industri. Prosessen inkluderer vanligvis forberedelse og eventuell demontering av avdekninger, forsegling av testobjektet, valg av egnet testmetode, oppsett av testmiljø og overvåking til akseptkriteriene er oppfylt. Lekkasjehastigheter uttrykkes ofte som Pa·m³/s eller mbar·L/s, og kravene avhenger av produktets spesifikasjon og bruksområde.

Sikkerhet og standarder følger relevante nasjonale og internasjonale krav samt kunde- eller bransjespesifikasjoner. Tester utføres av kvalifisert personale med riktig instrumentering og nødvendige sikkerhetstiltak.