leddhevelse

Leddhevelse er en tilstand hvor et ledd blir hovent, ofte varmt og ømt. Hovningen skyldes vanligvis opphopning av synovialvæske eller betennelse i leddkapselen. Vanlige rammede områder er knær, ankler, håndledd og fingre.

Årsaker inkluderer skade (forstuing, brudd), overbelastning, infeksjon i leddet (septisk artritt), inflammatoriske sykdommer som revmatoid artritt og psoriasisartritt, artrose, samt krystaller som urinsyregikt og pseudogikt.

Symptomer inkluderer hovent ledd, smerte, stivhet og nedsatt bevegelighet. Leddet kan være varmt og rødt ved infeksiøs eller inflammatorisk årsak. Feber kan forekomme ved infeksjon.

Diagnose gjøres med sykehistorie, fysisk undersøkelse og bildestudier (røntgen, ultralyd, MR). Blodprøver som CRP/ESR og CBC kan hjelpe. Artrittpunktering (artrocentese) analyserer synovialvæske for infeksjon eller krystaller.

Behandling retter seg mot årsaken. Generelle tiltak inkluderer hvile, is, kompresjon og heving. NSAIDs lindrer ofte smerte og betennelse; kortikosteroidinjeksjon kan være nødvendig. Infeksiøse ledd krever antibiotika og ofte drenasje. Kroniske tilstander behandles med spesifikke medisiner (f.eks. DMARDs ved RA, uratsenkende behandling ved gikt).

Oppsøk lege ved plutselig, kraftig leddhevelse med sterke smerter, rødhet, feber eller hvis leddet ikke fungerer, eller hevelsen varer flere dager. Septisk artritt er en medisinsk nødsituasjon.

Prognose varierer etter årsak og behandling. Tidlig diagnose og målrettet behandling kan redusere symptomer og forhindre leddskade. Forebygging innebærer skadeforebygging, rask behandling av infeksjoner og kontroll av underliggende sykdom.