leddbåndskade

Leddbåndskade er skader på leddbånd, de robuste fibre som binder ben til hverandre og stabiliserer ledd. Vanlige skadesteder er ankelen, kneet og håndleddet. Skaden oppstår ofte ved plutselig vridning, hopp eller fall som strekker eller river leddbåndene.

Skader klassifiseres vanligvis i tre grader: grade I (mindre strekk med smerte og litt hevelse, ingen eller minimal leddinstabilitet); grade II (delvis rift med moderat smerte, hevelse og delvis instabilitet); grade III (full rift av leddbåndet med betydelig smerte, uttalt hevelse og betydelig eller fullstendig instabilitet).

Diagnose baseres på klinisk undersøkelse og medisinsk historie. Røntgen brukes ofte for å utelukke fraktur; MRI eller ultralyd kan bekrefte leddbåndskader og detaljer.

Behandling innebærer akutt beskyttelse, hvile, is, kompresjon og heving, ofte kalt PRICE eller POLICE. Grad I og II behandles vanligvis konservativt med beskyttelse, gradvis belastning og fysioterapi. Grad III kan kreve immobilisering i en periode og i enkelte tilfeller kirurgi ved vedvarende ustabilitet.

Prognose: De fleste leddbåndskader heler helt, spesielt ved riktig behandling, men risiko for kronisk ustabilitet eller gjentatte skader finnes, særlig ved utilstrekkelig rehabilitering eller sport som innebærer mye vridninger.

Forebygging: oppvarming, styrke- og balanseøvelser, riktig fottøy og beskyttelsesutstyr, samt proprioseptiv trening.