kretsplater

Kretsplater, ofte omtalt som kretskort eller PCB-er, er den fysiske plattformen der elektroniske komponenter festes og kobles. De består av en isolerende base med tynne kobberlag som danner elektriske ledere. Gjennom spor og gjennomgående hull muliggjøres ladninger og signalkommunikasjon mellom komponentene, og platene gir et kompakt, mekanisk robust og kostnadseffektivt fundament for moderne elektronikk.

Materialer og struktur: Den vanligste basen er FR-4, et glassfiber-epoksykomposit som gir god styrke og varmebestandighet. Andre varianter inkluderer FR-2 og keramikk. Kobberlagene danner lederbaner; tykkelsen varierer ofte mellom 18 og 70 mikrometer (omtrent 0,5–2 oz). Kretsplaten kan være enkeltsidig, dobbeltsidig eller flerlags, med internt kobberlag og gjennomgående hull (vias).

Produksjon og finish: Design av kretskort skjer i PCB-layoutprogram basert på skjema og komponentplassering. Produksjonen inkluderer mønsteroppretting via etsning eller utstansing, boring av hull og plating for å koble lagene sammen, og laminering av flere lag ved behov. Overflatebeskyttelse oppnås ofte ved sodermaske (solder mask) og silkscreen. Overflatefinish som HASL, ENIG og OSP forbedrer loddeegenskaper og motstand mot korrosjon.

Typer og bruk: Enkeltsidige, dobbeltsidige og flerlags kretsplater dekker de fleste behov, fra små enheter til høy tetthet i datamaskin- og bilindustri. Ved høyhastighetsdesign kreves impedanskontroll og nøye plassering av jord- og kraftlag. Standarder og miljøkrav: IPC- og IEC-standarder regulerer design, materialvalg og prøving, mens RoHS og WEEE styrer miljøaspekter. Produksjon og testing følger normalt streng kvalitetskontroll.

Miljø og utvikling: Økende fokus på bærekraft har drevet frem resirkulering, miljøvennlige finish og tynnere, tettere kort for å redusere avfall og energiforbruk. For fremtidens kort blir impedanskontroll og termisk management stadig viktigere.