IECstandarder

IEC-standarder er internasjonale standarder publisert av International Electrotechnical Commission (IEC). De omfatter elektriske, elektroniske og relaterte teknologier og har som mål å fremme sikkerhet, interoperabilitet og energieffektivitet i produkter og systemer på tvers av land.

IEC ble grunnlagt i 1906 og har hovedkvarter i Genève. Standardiseringsarbeidet drives av medlemslandene gjennom nasjonale komiteer og gjennom et nettverk av tekniske komiteer (TC) og underkomiteer (SC).

Utviklingen av en IEC-standard skjer i flere trinn, ofte startet med et forslag om nytt arbeid (NWIP). Deretter følger et arbeidsutkast (WD), et komitéutkast (CD) og en hørings-/avstemningsfase før publisering som en internasjonal standard (FDIS). Mange IEC-standarder publiseres også som IEC/ISO-standards etter samarbeid med ISO (Joint IEC/ISO).

IEC-standarder dekker områder som elektriske installasjoner, elektromagnetisk kompatibilitet (EMC), medisinsk utstyr, ledende komponenter, fornybar energi og informasjonsteknologi utstyr. De brukes av produsenter, regulatorer og sertifiseringsorganer for å sikre at produkter møter krav til sikkerhet, ytelse og grensesnitt.

Adopsjon av IEC-standarder skjer ofte som nasjonale standarder eller som referanse i regulatoriske krav. Tilgangen til fullstendige standarder varierer, men sammendrag og tavleverandører kan være tilgjengelige gjennom IEC eller nasjonale standardorganisasjoner.