kostsammensetning

Kostsammensetning beskriver hvordan et kosthold er sammensatt av næringsstoffer og energi over en bestemt periode. Dette omfatter fordeling av energi mellom makronæringsstoffene proteiner, karbohydrater og fett, samt inntak av mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler, og andre viktige komponenter som kostfiber og vann. En balansert kostsammensetning fremmer god helse og støtter kroppslig funksjon og velvære.

Makronæringsstoffene utgjør hoveddelen av energiinntaket: proteiner, karbohydrater og fett. I tillegg er kostfiber og vann viktige komponenter. Mikronæringsstoffer, som vitaminer og mineraler, forekommer i mindre mengder, men har viktige roller i energistoffskifte, immunforsvar, beinhelse og generell funksjon. Kostsammensetningen beskriver ofte mål og fordeling av disse næringsstoffene.

Individuelle faktorer påvirker kostsammensetningen betydelig. Alder, kjønn, kroppsammensetning, fysisk aktivitet, helseforhold og livsfase (for eksempel graviditet eller amming) spiller en sentral rolle, likeledes kulturelle, sosioøkonomiske og etiske valg. Behov kan derfor variere mellom individer og over tid.

Betydningen av kostsammensetning ligger i forebygging og håndtering av helseproblemer. En passende sammensetning kan redusere risiko for under- eller overernæring og knytter seg til lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og kar-sykdom, type 2 diabetes og visse kreftformer. Offentlige kostråd gir veiledning om ønskede energifordelinger og inntak av vitaminer og mineraler.

Vurdering og anvendelse skjer gjennom kostholdsundersøkelser og kostregistreringer i kliniske og folkehelse-sammenhenger. Resultater brukes til å utforme individuelle kostplaner, ernæringsråd og nasjonale retningslinjer som fremmer balansert matvalg og tilstrekkelig næringsinntak.