kortslutningsberegninger

Kortslutningsberegninger er beregninger av kortslutningsstrømmer og kortslutningsnivåer i elektriske nettverk. Formålet er å fastsette hvilke strømningsnivåer som kan oppstå ved feil, slik at beskyttelse, komponenter og sikkerhet kan dimensjoneres og koordineres korrekt.

Grunnleggende forutsetninger og data inkluderer nettverksoppsett, generator- eller kildesimpedanser, transformatorer, transmisjons- og distribusjonsledd, samt jordingsforhold. Man tar hensyn til ulike kortslutningstyper, for eksempel enkelkronet (single-line-to-ground, SLG), linje-til-linje (LL), dobbel-linje-til-ground (DLG) og trefas kortslutning. I praksis brukes metode som symmetrisk komponenter for å håndtere ufullstendig balanse i feilsituasjoner.

Metode og beregningsteknikk innebærer ofte å bruke Thevenin‑ekvivalenter av nettet sett fra feilstedet. Dette inkluderer konstruksjon av positive-, negative-, og zero‑sekvens-nettverk og kobling av disse avhengig av feiltyper. For eksempel beregnes trefasekorta ved I_f3φ = V_th / (Z1 + Z2 + Z3), mens andre typer kortslutninger kobles gjennom spesifikke kombinasjoner av Z1, Z2 og Z0. I praksis brukes ofte programvare som ETAP, DIgSILENT PowerFactory og PSS/E, eller analytiske metoder i henhold til standarder.

Standarder og rammeverk som IEC 60909 gir anvisninger for hvordan man beregner kortslutningsstrømmer i nettverk opp til medium og lav spenning. Resultatene brukes til beskyttelsesinnstilling, utstyrsklassifisering og dimensjonering av vern, samt til å vurdere kabel- og transformerverdi ved uønskede Hendelser. Begrensninger inkluderer krav til nøyaktighet i data og forenklinger i modellene som brukes.