jordingsforhold

Jordingsforhold refererer til de elektriske egenskapene i jorden og utformingen av jordingssystemer som brukes for å lede feilstrøm trygt ned i bakken. Godt avsatt jordingsforhold er viktig for sikkerhet og funksjon i elektriske installasjoner, siden jordingsmotstanden bestemmer hvor raskt og hvor mye strøm som kan avledes via bakken.

Den viktigste parameteren er jordmotstand, målt som jordingsmotstand eller jordens resistivitet. Resistivitet måles i ohm-meter og påvirkes av fuktighetsnivå, temperatur, mineralinnhold, salinitet og jordtype. Dybdedeler og lagdeling, samt tilstedeværelse av fuktighet rundt elektrodene, påvirker også fordeling av strøm og potensialstigning i området rundt installasjonen.

Måling og vurdering skjer vanligvis med jordingsmåling og jordresistivitetsmålinger (for eksempel Wenner-metoden) for å kartlegge jordens evne til å lede strøm. I tillegg vurderes berørings- og stegpotensialer for å sikre at mennesker og utstyr ikke utsettes for uakseptable spenningsnivåer under feilsløyfer.

Effekten av jordingsforhold på sikkerhet og ytelse er betydelig. For høye jordingsmotstander gir utilstrekkelig feilstrømavledning, økt risiko for elektrisk støt og feil i beskyttelsesutstyr. Derfor må jordingssystemer dimensjoneres og dokumenteres ut fra forventet feilstrøm og krav til berørings- og stegpotensial.

Forbedringer kan omfatte installasjon av flere jordspyd, jordingsnett eller elektroder med større kontaktflate, fuktighetsstyring og ved behov kjemisk jordforbedring. Regelmessig inspeksjon og testing av jordingsforhold er viktig for å sikre at jordingssystemet opprettholder ønsket lav motstand over tid.

Jordingsforholdene styres av nasjonale og internasjonale standarder som NEK 400 og IEC 60364, samt lokale forskrifter. Prosjektering av jordingsforhold bør derfor baseres på regelverk, geologi og forventet last.