kortisoloverskudd

Kortisoloverskudd, eller hypercortisolisme, er en tilstand preget av langvarig eksponering for høye nivåer av kortisol i blodet. Tilstanden kan være endogen, forårsaket av kroppens eget hormonregulering, eller eksogen, som følge av medisinsk behandling med glukokortikoider. Endogene årsaker inkluderer Cushing-syndrom forårsaket av ACTH-produserende hypofysetumor (Cushing sykdom), adrenal adenom eller karcinom som produserer kortisol, samt ektope ACTH-utskillelse fra andre tumorer (for eksempel småcellet lungekreft). Exogene årsaker er langvarig bruk av glukokortikoider.

Symptomer og klinisk bilde varierer, men typiske trekk inkluderer sentralt fedme med måneansikt, dorsocervical fettpute (buffalo hump), hudforandringer som tynnhud og tynne striae, forhøyet blodtrykk, nedsatt toleranse for glukose eller diabetes, muskelsvakhet, osteoporose og økt sårtilhelingstid. Hos kvinner kan menstruasjonsforstyrrelser og hirsutisme forekomme. Psykiske symptomer som depresjon og irritabilitet kan også være til stede.

Diagnostikk innebærer systematisk screening og differensiering mellom endogen og eksogen årsak. Vanlige screeningtester er 24-timers urinfrie kortisol, sen-nattlig kortisol i saliva og en overnight dexametason-suppressionstest. ACTH-nivåer hjelper til å avgjøre om tilstanden er ACTH-avhengig eller -uavhengig. Ved behov avbildes hypofyse (MR) og/eller binyrer (CT/MR) for å lokalisere kilden.

Behandling tilpasses årsaken. Iatrogen hyperkortisolisme krever nedtrapping eller skifte av glukokortikoidbehandling. Endogene årsaker behandles med kirurgi for hypofyse- eller binyretumorer, radioterapi eller medisinske kortisol-senkende medisiner (for eksempel ketokonazol, metyrapon, mitotan, etomidat eller osilodrostat). Forebygging og behandling av komplikasjoner som høyt blodtrykk, diabetes, infeksjoner og osteoporose er også viktig. Prognosen avhenger av årsak og tidlighet av behandling.