konsumprisindekser

Konsumprisindekser er prisindekser som måler endringen i prisene på varer og tjenester som husholdninger kjøper over tid, og brukes som ett mål på inflasjon. Den vanligste typen i mange land er konsumprisindeksen (CPI), ofte basert på et fast utvalg varer og tjenester i et representativt forbrukerregelverk. Indeksen er vanligvis veid etter husholdningenes forbruksmønstre og beregnet over tid ved hjelp av en Laspeyres-lignende metode. Basisåret og vektene oppdateres periodisk for å reflektere endringer i kjøpsvaner.

Det finnes variasjoner som brukes for internasjonale sammenligninger, for eksempel den harmoniserte konsumprisindeksen (HICP) som er standardisert innen Den europeiske union. Mange land bruker også et KPI som ekskluderer volatile komponenter som energi og mat, eller et KPI-JAE i Norge som justerer for avgiftsendringer og energivarer.

Konsumprisindekser brukes av sentralbanker og myndigheter som indikator på inflasjon, som grunnlag for pengepolitikk og inflasjonsmål. De er også viktige i kontrakter, lønnsforhandlinger og indeksbasert justering av banker, pensjoner og offentlige ytelser.

Begrensninger inkluderer substitutionseffekter (forbruksmønstre endres når prisene endres, men indeksen følger et fast basket), kvalitetsskift og introduksjon av nye produkter, som kan påvirke nøyaktigheten. Likevel gir KPI-er et viktig, regelmessig rettesnor for prisendringer i økonomien.