konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen, ofte forkortet KPI i Norge, er et prisindeks som måler utviklingen i prisene på varer og tjenester som husholdningene i Norge kjøper. Indeksen reflekterer endringer i prisnivået for et representativt utvalg av varer og tjenester over tid og brukes som et mål på inflasjon i husholdningenes kjøpekraft. KPI omfatter typisk utgifter til mat og drikke, klær og sko, bolig, energi, transport, helse, fritid, utdanning og kommunikasjon. Hovedpoenget er at prisene vektes etter hvor mye husholdningene faktisk bruker på de ulike utgiftsområdene.

KPIs primære formål er å gi et mål for prisutviklingen i økonomien og være et verktøy for pengepolitikk, lønnsforhandlinger og indeksering av offentlige ytelser og kontrakter. Indeksen publiseres månedlig av Statistisk sentralbyrå (SSB) og baseres på et representativt utvalg av butikker og tjenesteytere, samt husholdningenes forbruksmønstre som fastsettes gjennom undersøkelser. Prisdataene innhentes over hele landet for å få et helhetlig bilde av prisutviklingen.

Metodisk sett beregnes KPI som en prisindeks, ofte med et Laspeyres-tilnærming, hvor vektene fastsettes ut fra relativt sett historisk forbruk. Dette betyr at aktuelle priser sammenlignes med priser i en basisperiode. Det finnes også delindekser (for eksempel for mat og energi) og justerte varianter.

KPI har begrensninger: kvalitetshandlinger ved produktforbedringer, substitusjon mellom produkter og andre faktorer kan påvirke tallene. Likevel gir KPI en systematisk, regelmessig oversikt over prisutviklingen som er sentral i norsk økonomi.