konformitetsmerker

Konformitetsmerker er grafiske symboler eller merkinger som vises på produkter eller deres emballasje for å angi at produktet oppfyller gjeldende krav til sikkerhet, helse, miljø eller andre regulatoriske standarder. Merket kan være påkrevd av myndighetene eller være frivillig, og vurderingene bak merkingen innebærer vanligvis at et sertifiserings- eller akkrediteringsorgan har gjennomført tester, inspeksjoner eller vurderinger av samsvar med relevante standarder.

Et konformitetsmerke kan være basert på nasjonale eller internasjonale standarder. I mange tilfeller innebærer samsvarsprosessen bruk av harmoniserte standarder, og merkingen gir en generell presumsjon om at produktet møter de relevante kravene. I noen markeder kreves tredjeparter som sertifiseringsorganer eller noterte organisasjoner, mens i andre markeder kan myndighetene selv foreta vurderingene.

Eksempler på kjente konformitetsmerker:

- EU og EØS: CE-merket, som indikerer samsvar med relevante EU-direktiver og harmoniserte standarder. Merket tillater frakt innenfor EØS.

- Storbritannia: UKCA-merket etter Brexit, med overgangsordninger.

- Eurasia: EAC-merket for land i Den økonomiske unionen.

- Nord-Amerika: UL- eller CSA-merker (sikkerhet) og FCC-godkjenning (elektromagnetisk kompatibilitet) i USA.

- Kina: CCC-merket (China Compulsory Certification).

- India: BIS-merke (Bureau of Indian Standards).

- Japan: PSE-merke.

- Mexico: NOM-merke.

- Australia/Norden: RCM eller tilsvarende markeringer for elektronikk og produkter.

Lokalisering og betydning av merkingen varierer etter land og produktkategori. Konformitetsmerker bidrar til å informere forbrukere og myndigheter om at et produkt er vurdert i samsvar med relevante regler før det markedsføres eller selges.