komponenttoleranser

Komponenttoleranser er tillatte avvik fra nominelle verdier for en komponent. De gjelder dimensjoner, geometriske egenskaper og material- eller elektriske parametere, og brukes for å sikre at deler passer sammen og fungerer i en produksjonsprosess og i sluttproduktet. Toleranser beskriver hva som er akseptabelt, og påvirker produksjonskostnader, kvalitet og ytelse.

I mekanisk konstruksjon angis toleranser normalt som plus/minus-verdier eller unilateral toleranse på tegninger. Den generelle toleransen standard ISO 286 gir regler for små og mellomstore dimensjoner. En dimensjon har øvre og nedre grense; forskjellen kalles toleransebåndet og betegnes som dens spesifikke bredde. Nominell verdi ligger til grunn for valg av toleransen og produksjonsteknikk.

Når toleranser brukes i samlinger, oppstår begreper som passformer: klarpasses (frie passninger), innpass eller pressesnitt, og overgangspass. Toleranseopprusting kan føre til toleransestabling i en samling, der flere komponenter bidrar til avviket. I praksis brukes ofte worst-case-metoder eller statistiske metoder for å beregne og håndtere disse variasjonene.

I elektroniske komponenter er toleranser vanligvis angitt som prosentandeler av en verdi, for eksempel resistorer som ±1 % eller ±5 %. Kapasitans og induktans har også toleranser. Disse variasjonene påvirker kretsers oppførsel og må ofte tas med i designen, noen ganger ved kalibrering eller utvalg av presis komponentkvalitet.

Geometriske toleranser beskriver form, plassering og orientering, ofte gjennom GD&T (Geometric Dimensioning and Tolerance). Kvalitetskontroll bruker måling og metoder som målegaug, og følger standarder for å sikre at toleransene oppfylles i produksjonen.