kobberet

Kobberet, eller kobber, er det kjemiske grunnstoffet kobber med symbolet Cu og atomnummer 29. Det er et mykt, formbart metal med høy elektrisk og termisk ledningsevne og en karakteristisk rødbrun farge. I naturen forekommer kobber både som rent, flytende kobber og i en rekke kobbermineraler som malakit, azuritt, chalcopyrit og bornitt. Kobber danner all legeringer, som bronse (kobber og tin) og messing (kobber og sink).

Dens egenskaper gjør kobber viktig i moderne teknologi: elektriske ledninger, motorer og transformatorer, rør og varmevekslere, samt mange elektroniske enheter. Kobber brukes også i myntsett, arkitektur og kunst. Raffinert kobber utvinnes fra sulfiderte konsentrater ved smelting og elektrolytisk raffinering; resirkulering av kobber er utbredt og bidrar betydelig til tilgangen ved å redusere energibruken i forhold til primærproduksjon.

Produksjon og reserver: store produsenter inkluderer historisk sett Chile, Peru, Kina, USA, Australia og Indonesia. Kobber utvinnes typisk i åpne gruver eller underjordiske malmer. Metallet oksiderer ved eksponering for luft og fuktighet og kan danne en grønn patina under visse forhold. Kobber er også et essensielt sporstoff for mange organismer i små mengder, men høye konsentrasjoner kan være giftige.

Historie: kobber har vært brukt siden oldtiden; tidlig metallurgi stammer fra sen-neolittisk tid. Bronse, en legering av kobber og tinn, markerte innledningen til bronsealderen og påvirket utviklingen av sivilisasjoner betydelig.