klimatransisjon

Klimatransisjon er prosessen der samfunnet beveger seg fra en fossilbasert, høyutslippsøkonomi til en lavutslipps- og klimatilpasset økonomi. Den innebærer reduksjon av klimagassutslipp, omstilling av energisystemet og bygging av et mer motstandsdyktig samfunn, samt endringer i næringsliv, arbeid og livsstil.

Viktige områder inkluderer elektrifisering av transport og industri, produksjon av fornybar energi, forbedret energieffektivitet i bygg, utvikling av hydrogen og karbonfangst og lagring i relevante sektorer, bærekraftig areal- og landbrukspolitikk, samt en sirkulær økonomi. Klimatransisjonen krever integrerte tiltak på tvers av sektorer og nivåer for å redusere utslipp og øke motstandskraft.

Politikk og styring: klimatransisjoner skjer gjennom offentlig policy, som karbonprising eller utslippshandel, teknologistøtte, bygg- og kjøretøystandarder, subsidier og investeringsprogrammer, samt utbygging av strømnettet og annen infrastruktur. En rettferdig omstilling innebærer tiltak for arbeidstakere og regioner som berøres, inkludert kompetanseutvikling og omplassering.

Mål, overvåking og utfordringer: framdrift må måles med indikatorer som utslipp per sektor, andel fornybar energi, energitetthet, transportmodalitet og CO2-intensitet. Utfordringer inkluderer prisvolatilitet, behov for store investeringer i infrastruktur og teknologi, intermittency i fornybar kraft, og behovet for politisk konsistens og offentlig aksept.

Internasjonalt og nasjonalt rammeverk: klimatransisjon skjer innenfor Parisavtalens mål og nasjonale regler for utslippsreduksjon. Land varierer i teknologisk kapasitet og økonomiske rammer. Regionalt samarbeid, teknologioverføring, finansiering og forskning er viktig. I Norge er mye av kraftsystemet basert på vannkraft, og elbiler har blitt vanlige på grunn av insentiver; samtidig står landet overfor utslipp fra olje- og gassektoren og behovet for å omstille disse aktivitetene.