kildeemissioner

Kildeemisjon er den mengden forurensende stoffer som slippes direkte ut i omgivelsene fra en bestemt kilde eller prosess i løpet av en tidsperiode. Begrepet brukes ofte i luftkvalitets- og klimapolitikk for å beskrive utslipp som kan tilordnes en kilde, og som dermed inngår i statistiske utslippsregistre og modeller.

Kildekategorier og eksempler

Kildeemisjoner deles ofte inn i punktkilder (faste steder som industriparker og kraftverk), arealkilder (diffuse utslipp som byggvarme eller landbruk) og mobilkilder (kjøretøy og andre transportmidler). De kan være anthropogene (mistanke menneskeskapte) eller naturlige. Utslippene kan omfatte ulike stoffer, som nitrogenoksider (NOx), svoveloksider (SOx), partikler, karbondioksid og andre klimagasser eller luftforurensninger.

Måling og beregning

Kildeemisjoner kan måles direkte ved hjelp av måleutstyr ved kilden eller estimeres ved nedstrøms tilnærminger. Vanlige metoder er bottom-up-beregninger basert på aktivitetdata (fremdrift, produksjon, kjøring) og emisjonsfaktorer, samt top-down tilnærminger som invers modellering og satellittdata. Emisjonsfaktorer kommer ofte fra standardiserte kilder og IPCC-retningslinjer, og usikkerhetene kan være betydelige, spesielt for diffuse og små kilder.

Bruksområder og betydning

Kildeemisjoner utgjør grunnlaget for nasjonale og regionale utslippsregistre, luftkvalitetsmodellering og klimapolitikk. De brukes i regelverk, rapportering til internasjonale avtaler som UNFCCC, og i vurdering av effektive tiltak for utslippsreduksjon. Nøkkelutfordringer inkluderer manglende data, store intervaller i tidsoppløsning og ufullstendig dekning av fugitive og diffuse kilder.