kabelisolasjon

Kabelisolasjon er det isolerende laget rundt en strømførende leder i kabelsystemer. Formålet er å hindre elektriske lekkasjer, beskytte mot berøring av spenningsførende metallog materialer, motstå fukt og mekaniske påkjenninger, og bidra til at kabelen kan fungere trygt innenfor angitte temperatur- og spenningsgrenser. Kabelisolasjon brukes i ulike applikasjoner fra lav- og mellomspennings installasjoner til høyspentsystemer, og valg av materiale avhenger av spenning, omgivelsesforhold og krav til brannmotstand og holdbarhet.

Materialer og egenskaper variere mye. Vanlige isolasjonsmaterialer inkluderer PVC (polyvinylklorid), XLPE (kryssbundet polyetylen), og EPR eller silikonbaserte elastomerer. Valg av materiale påvirker dielektrisk styrke, termisk motstand, kjemisk resistens og aldring under drift. Halogenfri og brannhemmende varianter brukes i miljørisiko- og sikkerhetskritiske installasjoner. I tillegg har kabelen ofte en ytre ytterkappe som beskytter mot mekaniske skader og fukt, og i noe tilfeller en mellomliggende skjede for korrosjonsbeskyttelse.

Standarder og testing er sentrale for pålitelighet. I Europa skjer design og produksjon i tråd med nasjonale og internasjonale standarder og regelverk, ofte referert til IEC/EN og lokale NEK- eller EN standardserier. Testing inkluderer måling av dielektrisk styrke, termisk resistens, isolasjonsmotstand (Megger-tester) og i høyspenningsanlegg også akseptanstest og partial discharge.

Miljø, livssyklus og vedlikehold er relevante faktorer. PVC og andre materialer kan ha miljømessige konsekvenser ved produksjon og avhending, derfor utvikles ofte alternative, mer miljøvennlige løsninger. Kontroll av kabelisolasjon for sprekker, fargeendringer og fuktinntrengning er vanlig praksis for å sikre lang levetid og sikker drift.